Da sitter jeg på ferja med retning Arsvågen. Bømlo er delmål, bryllup i Førde er helgens hovedmål. Noen intense og gode dager er lagt bak, og jeg benytter anledningen til å slenge ut noen tanker jeg tenker mye på for tiden.
Ordet kultur har i en tid svirret i hode mitt. Hva slags kultur ønsker jeg at skal skapes i miljøene jeg hører til i? Og hvordan skapes en slik kultur?
Andy Crouch åpner boken Culture Making slik:
“The essence of childhood is innocence. The essence of youth is awareness. The essence of adulthood is responsibility. This book is for people and a Christian community on the treshold of cultural responsibility.”
Så skriver han om hvordan ungdomsarbeid har vært noe av det som har hatt mest suksess i mange kirker de siste årene. Hvordan “cultural awareness” har vært høyt på agendaen, og hvordan det også har påvirket oss som kirker i alle generasjoner. Før han fortsetter:
“But what happens after youth ministry? What does it mean to not just culturally aware but culturally responsible? Not just culture consumers or even just culture critics, but culture makers?”
I kallet til å være folk som tar ansvar for å skape kultur, ikke bare tilpasse seg, tror jeg vi finner noe som er verdt å stanse opp for. Jeg tror det ligger noe enormt viktig her. For tiden får jeg lov å anvende det sammen med gode folk jeg jobber med i menigheten. Men det er like relevant inn mot vennegjeng, familie og arbeidsplass. Er du en som vil være med å ta ansvar for å skape en kultur? En kultur som representerer noe godt? Være en som ikke bare tilpasser seg, eller nyter godt av kulturen, men som preger den?
Som Crouch skriver handler dette om ansvarlighet – eller kanskje et annet ord er like treffende: modenhet. Fordi det handler ikke bare om å delta på noe, være tilstede osv, men om holdninger og handlinger. Om vilje til å reise seg opp og ta ansvar.
Crouch sier videre:
“We don’t make Culture, we make omelets. We tell stories. We build hospitals. We pass laws. These specific products of cultivating and creating are what eventually, over time, become part of the framework for the world of future generations.”
Kultur kan være et abstrakt ord. Og vi kan beskrive en kultur vi ønsker med abstrakte verdier. Men skal en kultur skapes, må den materialiseres i konkrete handlinger.
For et par helger siden hadde vi besøk av en gjeng fra USA. Noe av det som var utrolig treffende med dem var at de var utrolig preget av raushet og inkludering. Det var vanskelig å være i et rom de var i, og bli stående alene. En av dem ville naturlig ta kontakt med deg da. Det var vanskelig å føre en samtale med dem uten å bli vist omtanke, tilbudt overnatting om du kom til hjemstedet deres osv. Jeg vil si de hadde med seg en raus kultur. Men det ble ikke synlig gjennom ordet, men gjennom de konkrete handlingene.
Jeg har mange tanker om hva slags kultur jeg ønsker å være med å skape. Men nå er tiden ute, så det får bli en annen gang.
God helg!
