Hjem, kjære hjem

Etter kun 10 netter i egen seng siden St. Hans, er det en ubeskrivelig deilig følelse å igjen være på plass i Svend Foynsgate 43. Sekker pakkes ut, og ting finner sin vante plass. Joggeskoene kommer på og får seg en tur rundt Mosvannet. Kaffekanna fylles opp igjen. Og vet at nå har vi tenkt å være her en stund.

Sommeren har hatt sin del med farting. Generalforsamling i Trondheim. Slektstreff i Redal. OASE i Skien. Dansk OASE i Odder ved Århus. Familiefest på Andøya i Nordland. Og til slutt nesten to herlig late uker hos svigers på Bømlo. Noe har vært jobb, de siste fire ukene har vært ferie. Men fint har det vært. Utenom svippturen til Danmark har vi vært hele familien på tre hele tiden, og fått mye tid sammen.

Noe av det jeg verdsetter høyest med slike sommerbrekk er at hverdagen kobles av lenge nok til at en virkelig kjenner at noe er annerledes, at systemet tømmes, og nærmest nullstilles litt. Og at lysten på høsten kommer snikende, ikke fordi kalenderen viser at den må – men fordi en er klar igjen.

Jeg liker å komme til punket i ferien hvor jeg virkelig kjenner at jeg er blitt travel i min langsomhet. At tempoet er blitt så lavt, at når en har lagt et par planer for dagen som vanligvis ville være for parenteser å regne – ja, så er egentlig denne dagen full og kan ikke planlegges mer. Det er litt som med gamle tanter den dagen de har en time hos frisøren eller legen. Da er liksom den dagen gått for dem, og det er nyttesløst å få dem med på en annen avtale i tillegg.

Ikke dermed sagt at sommerferie ikke er å gjøre noe. Joda, her har det vært fisking, lesing, rustpussing, løping, sosialisering, husmaling osv. Men kom ikke å press inn for mange avtaler – det har jeg slett ikke tid til. Jeg skal jo tross alt på butikken i dag.

Nå er ferien over. I morgen begynner hverdagen, men dens vaner. Opp tidlig, lese dagens tekster, en løpetur, litt frokost og så avgårde til kontoret og dagens oppgaver. Hjem til Hildegunn og Elia, avtaler med venner, naudsynte gjøremål og vidare med. Jeg gleder meg til det. For hverdagen er det jeg liker aller best. Menneskene jeg omgås her er de jeg trives aller best med. Jobben får jeg masse energi av. Så høst-09, det er bare å komme, jeg gleder meg!