Herren sørger for sine

I dag var det knallharde prioriteringer. Min nyvunne fotballkjærlighet gjennom de siste to sesongene, SIF, hadde sin hjemmedebut i Adeccoligaen – midt i IMIsk kirketid. Gudstjenesten kom først, og på vei til kirke kunne jeg konstatere at oppladningen på en oppjustert Siffen var i full gang.

Jeg har vel venner som synes valget i et slikt dilemma burde være åpenbart – men det er litt forskjellig hva de mener er åpenbart, å velge fotballen eller kirka. Selv om jeg gjerne skulle hatt pose og sekk lever jeg imidlertid stort sett ganske godt med å tilhøre en menighet som ikke har de mest fotballvennlige tidene – jeg får jo sett en god del av det fabelaktige spillet uansett. Men noen dager kniper det litt – som i dag, ved en slik spesiell anledning. L’pool – United er vel en annen jeg har kjent litt på.

Anyway. På vei hjem fra gudstjenesten passer jeg SIF og stadionuret viser 74 minutter, og 2-1 til bortelaget Moss. Jeg stopper opp for å se siste kvarteret – og hva skjer? Jo, i det jeg stanser opp gjør Rolly (Rolv Magne Olsen) 2-2! Fantastisk. Herren sørger sannelig for sine.

Nå har SIF åpnet Adeccoligaen med 4 poeng på to kamper, og det som ligger foran kan bli riktig spennende!